Hvem er fotograf Andreas Eriksson
Jeg ble født en vårdag i 1971 i en liten by som heter Torslanda vest for Göteborg. Gleden i å skape og forme kom i tidlig alder. Min familie og slekt består av mange kunstnere av ulike slag. Når jeg så ved 7-8 års alderen fikk mitt første kamera og fikk oppleve magien i mørkerommet var reisen i gang. Det fine med å være kunstner og fotograf er at man aldri blir fullært innen sitt fag, reisen tar aldri slutt.

Når jeg fotograferer så er det med ren og ærlig glede. Det er dette jeg lever og brenner for og det er derfor viktig for meg at de som betrakter bildene mine berøres av det de ser. Hvis ikke fotografen har klart å få sjelen sin inn i arbeidet, kan han heller aldri berøre noens sjel, og bildene faller.

Jeg fotograferer i alle kategorier for jeg klarer ikke å velge ut et helt spesielt område som jeg brenner mest for og som jeg ønsker å fokusere på. Mange etablerte fotografer ser på dette som en svakhet. Jeg ser på det som at man da kanskje er redde for det ukjente og at man føler seg usikker på det man ikke gjør daglig. Jeg mener at man må tørre å utfordre seg selv for å utvikle seg og for å strekke seg lengre og bli bedre. Jeg mener at man som fotograf skal kunne håndtere alle kategorier da grunnprinsippene er de samme.

Mitt viktigste kjennemerke er lyssettingen av motivene jeg fotograferer. Jeg legger ned veldig mye jobb og tid i å studere og prøve nye teknikker. Et annet kjennemerke er etterarbeidet med bildene. Det er her man virkelig polerer arbeidet sitt til å bli så perfekt som det kan bli ut i fra mine visjoner og ideer.

Til slutt så skal jeg stikke fram nesa mi litt... Personlig så synes jeg at fotografer som ikke lyssetter selv eller setter bort etterarbeidet til sine assistenter enten er late eller totalt mangler interesse for å ta vare på sin kunstnerlige sjel. Jeg kan ikke tenke meg at Picasso tegnet noen linjer på et lerret og så lot noen assistenter fargelegge motivet.

Med vennlig hilsen
Andreas Eriksson